Min gode venn torill sendte meg ein forespørsel som kanskje lesarar av Munk kan svare på vel så bra som meg. Her er problemstillinga:
Jeg trenger tips til litterære karakterer jeg kan bruke som grunnlag på master. Jeg trenger en skikkelig heltinneskikkelse! Og et godt eksempel på en rival. De kan gjerne være stereotypiske, men trenger det ikke. I moderne litteratur er det gjerne vanskelig å finne klare, entydige typer uansett, men jeg tar meg den frihet å trekke paraleller og vri på begrepene som jeg lyster. Forøvrig tar jeg for meg helt(er av forskjellig slag) og antihelten. Typisk Don Quijote eller Elling eller Mattis fra Vesaas' «Fuglane».
Har du eit godt tips?
Loading ...
9 Kommentarar
Don Quixxxxxxxote, for å rette på meg selv 🙂
Harry Potter/Voldemort
Dr. Jekyll and Mr. Hide («pus» og monster)
Florence Nightingale («helgen»)
Frodo Baggings / Sauron
Alice in wonderland / dronninga i kortstokken?
Merkeleg kor vanskeleg dette var!
Eg kjem berre på ein (bortsett frå Harry P) og det er Jonathan i Br Løvehjerte som kjempar mot Tengil og dragen Katla. Forøvrig kan vel både Albus Humlesnurr og fleire (mange!) frå Ringenes Herre sjåast på som heltar òg...
Eller kva med Peter Pan og Robin Hood?
hva med Anna Karenina? Heltestatusen bevares i allefall i den amerikanske utgavens tagline: "In a world of power and privilege, one woman dared to obey her heart." Har ikke lest boka, men mener hun bukker under for en slags rival i slutten av historien også. Ellers har vel Jane Austin og Emile Brontee noen heltinner.. Har dessuten kommet ut en bok av Arnhild Skre og Marte Spurkland om heltinne-temaet. Omtale her:
http://www.nytid.no/?sk=9&id=3200
Takk for boktips!
Anna Karenina bryt ut av ekteskapet og forlet både mann og born til fordel for den barske og kjekke Vronskij. Gjer det ho til ein helt? Særleg lykkeleg vert ho iallefall ikkje. Eit meir kjend sitat frå boka er slik: «Alle lykkelige familier ligner hverandre, hver ulykkelig familie er ulykkelig på sin egen måte.» For Anna Karenina blir det etter kvart svært freistande å kaste seg framfor eit tog.
Kanskje problematisk akkurat det, uten at jeg kan gå nærmere inn i det uten å ha lest boka. Du har sikkert rett. Men kvinner som spiller biroller som trofaste hjemmeværende hjelpere fins nok av i litteraturen. Dessuten finnes det vel mengder av mannlige karakterer som gir avkall på nære verdier til fordel for de store eventyr i litteraturhistorien. Disse blir ofte hyllet som helter. Lykke er vel heller ikke en forutsetning for å være helt. Oppofrelse synes å være en mer frekvent dyd i så måte. Men det er kanskje ikke like lett for piker å være slik. I kinesiske versjoner av Et Dukkehjem vender sågar Nora tilbake til Helmer i slutten av stykket, slik at samfunnssordenen igjen blir gjenopprettet..
Tja.
Ho framstår som svært sterk, uredd og sjølvstendig, og ho bryt tvert med samfunnets konvensjonar. Kanskje noko å satse på. Eg har ikkje noko betre forslag. Bortsett frå Pippi Langstrømpe då.
En annen mulighet er å ikke lete etter helter og antihelter som sådan, men lete etter strukturer hvor de typisk forekommer. Mange litterære genrer er så scriptet at aktørenes roller reduserer til den funksjon de har i det strukturelle forløp. Et klassisk eventyr er scriptet på denne måten, der den onde heksa alltid taper til slutt. Heksa som sådan er uinteressant, det er rollen hun spiller i strukturen som er overordnet. Binære par, god/ond, helt/antihelt, sterk/svak, vil en kunne finne i mange litterære genrer, og når en har funnet genren er det ofte lettere å finne rolleinnehaverne i scriptet, fremfor å lete etter personene direkte.