Det er lite som er så morosamt som å lese oppsumeringa av boka Seks tenkehatter. Boka er eit symptom på ei form for ei tenkning som etter kvart gjennomsyrar samfunnet. Konseptet går ut på å redusere all tenkning til eit minimum, slik at framskittet kan gå sin gang. Forfattaren er mangemillionær, og har visstnok førelest i femtito land. I forordet skriv forfattaren: Et stort firma (ABB) kunne bruke tretti dager på diskusjoner i multinasjonale prosjektteam. Ved å bruke de seks hattene og parallell tenkning, tar diskusjonene nå bare to dager. En forsker fra et ledende IBM-laboratorium fortalte meg at metoden har redusert møtetiden til en fjerdedel. I Norge hadde Statoil et problem med en oljerigg som kostet omtrent hundre tusen dollar dagen. En godkjent instruktør, Jens Arup, introduerte seks hatter – metoden. I løpet av tolv minutter var problemet løst – og de hundre-tusen-dollar dagen var redusert til null.
Boka blir brukt overalt i næringslivet og i alle skulane i her i kommunen. Utallege møte rundt om kring på forskjellige arbeidsplassar i kongeriket føregår etter denne malen. Dette er ikkje ein spøk, men kvardagen for mange av oss:
Tenkningens største fiende er kompleksitet, for det fører til forvirring. Når tenkningen er klar og enkel, blir den morsommere og mer effektiv. Konseptet med de seks tenkehattene er svært enkelt å forstå. Det er også svært enkelt å bruke.
Konseptet har to hovedformål. Det første er å forenkle tenkningen ved å tillate en tenker å konsentrere seg om en ting om gangen. Istedenfor å måtte ta hensyn til følelser, logikk, informasjon, håp og kreativitet samtidig, kan tenkeren forholde seg til dem hver for seg. Istedenfor å bruke logikk for å underbygge halvt forkledde følelser, kan tenkeren bringe følelsene til overflaten med den røde tenkehatten, uten å måtte rettferdiggjøre dem. Den svarte tenkehatten kan ta seg av det logiske aspektet.
Det andre hovedformålet med seks hatter – ideen, er å tillate et skifte i tenkningen. Hvis en person på et møte har vært negativ hele tiden, kan han eller hun bli bedt om å ta av seg den svarte tenkehatten. Signalene er at han eller hun er hardnakket negativ. Personen kan også bli bedt om å ta på seg den gule hatten. Det er en direkte oppfordring om å være positiv. Slik gir de seks hattene deltakerne et språk som er bestemt uten å angripe. Det viktigste er at språket ikke truer en persons ego eller personlighet. Ved å gjøre det om til rollespill eller til og med en lek, gjør hattene det mulig å be om visse former for tenkning. Hattene blir en slags forkortet form for instruksjon.
Jeg mener ikke å si at vi alltid skal gjøre bevisst bruk av en eller annen hatt mens vi tenker. Det er unødvendig. Iblant kan vi ønske å gjennomgå hattene i en formelt strukturert rekkefølge, og i slike tilfeller vil vi legge frem rekkefølgen på forhånd. Oftest vil vi få et ønske om å ta på oss en eller annen hatt på en formell måte i løpet av diskusjonen. Eller vi kan ønske å be noen annen i diskusjonen om å ta på seg en bestemt hatt. Først kan dette virke litt klossete, men etter hvert vil det virke ganske naturlig å komme med et slikt ønske.
Det er åpenbart at denne metoden vil fungere best hvis alle i en organisasjon er klar over spillereglene. For eksempel bør alle som pleier å møtes for å diskutere ting, bli klar over de ulike hattenes betydning. Konseptet fungerer best når det er blitt et slags felles språk.
I mange organisasjoner er hattenes symbolikk blitt en del av hverdagsspråket – som et middel for å styre tenkningen mer effektivt.
Loading ...