Etter ein musikalsk ørkenvandring har eg no funne både oasen, Mekka og El dorado. Wilco er allereide nemnd her i garden, og i tillegg må nemnast Andrew Bird sin Armchair apocrypha, som er full av godbitar. Det for meg ekstremt etterlengta nye albumet til Bright eyes, Cassadaga, ser og ut til å innfri. Høyr til dømes på denne:
Dette er musikk som smelter mitt beinharde hjerte.